Amalie vs palmetre
Ja nå har det gått en stund uten å oppdatere her.
Men ikke mye har skjedd her i sirup verdenen. Vi venter enda på primer,
den har kommet til øya, så de neste dagene KANSJE. Jeg har montert
autopiloten på en bedre og mer skjult plassering, og begynt forsiktig på
elektrisiteten.
Amalie kjeder seg litt nå når Hanna har reist, da må vi aktivisere litt selv.
Vi begynner virkelig å føle oss grodd fast, så når vi kommer hjem blir
det litt rart rett å slett.... Og hvordan jeg skal klare å kjøre på ehh
høyre side hele tiden. Og ikke minst slutte å fløyte for hver
uoversiktelige sving som dukker opp, slutte å vinke å håie er enkelt
siden vi kjører med vinduene igjen i Haugesund. Mye omstillinger i vente
tror jeg.
Ferie er vell ordet for hvordan vi har hatt det i 2 måneder nå....
En ting er derimot det som har satt seg hardest fast i minnet og det er
hvordan det karibiske liv er innenfor fasaden, oppsiktvekkende og
sjokkerende. Aner ikke hvor mange ganger jeg har lest hvordan personene
på øya oppfattes av forbireisende. Som ikke har skjønt hele situasjonen.
En kunne nesten skrevet en liten bok om st.Vincent. Og den hadde vært
så artig å lese både trist å morsom og ikke minst underholdene fra våres
ståsted!
Noen eksempler på den geniale statsministeren
1.Annmeldt for voldtekt på en politikvinne, han går på radio samme dag
og babler i vei med veldig tunge digre ord om konspirasjoner mot han og
han kjenner ikke denne kvinnen en gang. 1mnd senere: I retten gikk han
tilslutt å innrømte det eneste han hadde gjort var å gi henne ett
trygghetskyss i hans hus mens kona hans sov oppe i andre etasje. Som om
dette virket veldig naturlig?
2.Under den ukentlige
evigvarende bablende statskanalen der ingen styrer ordet men alle kan
bable fritt som de vil (det er jo viktige karer dette). Kommer han frem
med denne supre planen... Du skjønner han har vært i østerrike og de har
det jammen meg rent og ryddig. Alt var i system og lite kriminalitet,
ja slik kunne han tenkt seg å hatt det. Det jeg vil sier han, er å sende
skoleungdommene på tur hit så de kan selv se hvor fint, ryddig å
strukturert vi også kan få det om vi lærer å holde St.Vincent ryddig og
fritt for søppel.
OK vi oppsummerer litt. Flybilletter til noen
hundre elever til mange dollar, så skal de komme å vise hvordan alle
rundt seg skal plukke opp søppelet. Kansje han burde begynne med å sette
opp flere søppelbøtter og ikke la det være lov å forsøple som en vil.
Alt blir kastet ut bilvinduene, gamle damer som 5 åringer hiver plast og
alt de har for hånden som er søppel. Hvorfor skal vi bære dette rundt
omkring? Hurra St. Vincent.
Menn og kvinner snakker nesten bare
svada, jeg sitter igjen med følelsen av at konsekvenser ikke finnes
her. De krangler og banner hele tiden.
Menn ser på damene som umyndige vesener som skal gjøre som de blir fortalt og vise mannen respekt.
*En gutt på 4-5 år kommer ut i gaten etter vi gikk forbi, og han roper etter Amalie "Hei sexy lady"
*20 år gammel jente med sin 4 årige datter går på byen, når de passerer
2 40 år gamle menn begynner de å glo å rope etter moren hva de kunne
tenkt seg...
*Cathrine krangler med arbeiderne: You white woman cant talk to a black man like that!
Og ikke minst alle de sørgelige skjebnene til jenter som ender opp som
tidlige mødre så snart de kommer i puberteten. Kjæresten er som regel
gift og har flere unge venninner.
Ja det finnes andre typer menn, men vi har ikke funnet mer enn en håndfull. Og de har sine problemer de også.
Vi har blitt klokere og behandler falske mennesker som de skal hanskes, direkte...
Dette ble ett langt brev, men kort forklart. Vi gleder oss til å komme hjem-til (u)vante omgivelser ;o)
Torsdag 29
maj
kl. 22:53 av
Joan
For ei fin side. så gøy å se hvordan dere har det. Tøff båt.