Fremgang

Ja nå begynner jeg å få kontroll på alt som skal ordnes. Det går sakte utrolig sakte bruker for mye tid på å finne eller kjøpe. Men imorgen begynner vi å grunne motorommet så det blir pent og lett å holde rent.
Imorgen begynner vi også å teste det elektriske anlegget. Myggen setter pris på at vi er mye på båten, og det er hyggelig. Skal prøve å ta bilder av båten imogen. Bilder blir oppdatert nå.

Så her er planen som skal gå

Da har jeg satt en plan for arbeidet på Bonanza. Så starten går mandag. Wookin haad man. Blir endel på lista denne gang men setter inn litt lange dager. Er komfortabel med varmen og har noenlude oversikt over hva som må gjøres, og i hvilken rekkefølge. Blir veldig trangt men det SKAL gå. Skipper over noen oppgraderingen og filleting.
Vi reiser til Beqia imorgen(lørdag) og blir gjerne der i helgen om vi finner rimelig overnatting. Leke turister etc. Blir rart å være på Bequia uten å ha Mariann der. Men vi får svinge forbi whyknot lane å kikke. Ellers er det kansje noen andre kjente der? Får speide etter norske flagg på veien bort.
Muligens en tur innom en svenske å diskutere pris på en viss seilbåt som ligger på Ottley....
Nei nå er det tid for ankerlys, god natt

NB sjekk fotolinken

Hvordan nå oss!

Om noen skulle ringe så ring på våre lokale mobiltelefoner:
Cathrine har tlf:0017844982186
Flemming har tlf:0017844961108

Start working

Nå sitter jeg her alene og spiser grovbrød med brunost og drikker melk.
Gjør meg klar for en arbeidsdag det jeg skal få oversikt over hva jeg trenger å bestille av ting samt rydde ut av båten og i lageret.
I lageret har det vært brann, ikke helt overraskende siden de har sveist i taket av hallen så har selfølgelig alt brennbart som har ligget under tatt fyr. Håper våre tin er ok.

Første dag tilbake

Dagen idag startet tidlig for oss, kjell harald (boyen vår) sov inn, han er tross alt opp i årene... Jeg gikk til supermarkedet ved flyplassen Ck greaves. En halv time hver vei. Og fikk tak i noe mat ihvertfall. Etter vi fikk pakket litt ut og tenkt oss litt om satt vi igang med å høre om leiebil. Her vi bor nå trenger vi det. Relativt sikker plass med tanke på kriminalitet men ihvertfall litt i utenfor der bussene går. Landlorden kunne leie oss bil, men etter mye om og men måtte han opp til 1850 ecd i måneden. for en liten sedan. Vi tok oss en dusj og gjorde oss klar til marsj for å gjøre ærender i byen. Cathrine hadde Elida i bæresjal (solfaktor med mange siffer for de landkrabber som er pyser)
Vikinger lar kroppen ordne opp selv!
 I bussen havnet vi og deretter ble alle våre ærende gjort i en fei, og etter en tur på KFC som kjell harald har drømt om i over ett år satte vi kursen mot gregs, der vi pleier å leie bil. I 2007 betalte vi 2500 nok for en måned, 2008 3000nok. Og nå???
Joda mye diskusjoner, kjerringen på kontoret ristet diskre på hodet når vi hvite som driter penger skal presse ned prisen, og ikke nok med det, så har de måttet begynne å skatte 15% på utleie..... Greg som satt seg ned og synest jeg drev med psykologisk utpressing. svarte med 30 sekunder stillhet. Tror han synest vi er veldig vanskelige til hvite å være. Men jeg kunne ikke se problemet når vi allerede hadde fått tilbud på 1800 ecd der vi bodde så kunne han stå i samme tilbud som driver stort. Selv om det er forskjell i pris på en vanlig bil å jeep... Han sier aldri at det er greit, men gir ett motvillig nikk til kontorkjerringa som ikke lenger er diskre på å riste hode i protest.  Artig skuespill det der!
Etter å ha installert oss i en velkjent stil i suzukien "as usual" bar det i full galopp som alltid i en suzuki. Neste stopp Ottley Hall, asfalten har minket og hullene i veien øket. Elida henger med på hompetitten nedover bakkene. Når vi nærmer oss porten kommer alle de kjente ansiktene smilende og peker på Elida med store øyne. So it was you that was the small bump sier en usedvanlig trivelig Paul, sjefen sjøl og peker lekende på Elida. Vi oppdaterte oss med våre venner og plutselig stod jeg der med nøklene i hendene. En stige ble rask rappet og klar for å borde Bonanza. Klatrende med høy puls tenkte jeg på hvilket syn det var forrige gang vi åpnet båten... oooh lordi
I det jeg fikler med låsen roper Cathrine. Jeg ser ingen luker som er åpne jeg. Åneiiii tenkte jeg et lite øyeblikk der jeg åpnet opp.
Følg med i neste oppdatering.. ha ha ha
Need some sleep

now comin back stronga

Da var vi tilbake på St.vincent. Turen over gikk smertefritt bare noen timer forsinkelse mellom st.lucia og st.vincent. Leiligheten er stor, området relativt trygt, men noe utilgjenglig men med en råååådyr leiebil skal dette være bra greier.
Elida har blitt forkjølet av all denne airconditionen og trekken hun utsettes for, men ellers i topp form.
Veldig rart å komme tilbake, føler ikke at vi har vært borte, eneste når jeg kikker ned på de hvite bena kommer jeg på at vi har vært hjemme. Vaaarmt er det ihvertfall.
 Neste post er Bonanza og status!