Første dag tilbake

Dagen idag startet tidlig for oss, kjell harald (boyen vår) sov inn, han er tross alt opp i årene... Jeg gikk til supermarkedet ved flyplassen Ck greaves. En halv time hver vei. Og fikk tak i noe mat ihvertfall. Etter vi fikk pakket litt ut og tenkt oss litt om satt vi igang med å høre om leiebil. Her vi bor nå trenger vi det. Relativt sikker plass med tanke på kriminalitet men ihvertfall litt i utenfor der bussene går. Landlorden kunne leie oss bil, men etter mye om og men måtte han opp til 1850 ecd i måneden. for en liten sedan. Vi tok oss en dusj og gjorde oss klar til marsj for å gjøre ærender i byen. Cathrine hadde Elida i bæresjal (solfaktor med mange siffer for de landkrabber som er pyser)
Vikinger lar kroppen ordne opp selv!
 I bussen havnet vi og deretter ble alle våre ærende gjort i en fei, og etter en tur på KFC som kjell harald har drømt om i over ett år satte vi kursen mot gregs, der vi pleier å leie bil. I 2007 betalte vi 2500 nok for en måned, 2008 3000nok. Og nå???
Joda mye diskusjoner, kjerringen på kontoret ristet diskre på hodet når vi hvite som driter penger skal presse ned prisen, og ikke nok med det, så har de måttet begynne å skatte 15% på utleie..... Greg som satt seg ned og synest jeg drev med psykologisk utpressing. svarte med 30 sekunder stillhet. Tror han synest vi er veldig vanskelige til hvite å være. Men jeg kunne ikke se problemet når vi allerede hadde fått tilbud på 1800 ecd der vi bodde så kunne han stå i samme tilbud som driver stort. Selv om det er forskjell i pris på en vanlig bil å jeep... Han sier aldri at det er greit, men gir ett motvillig nikk til kontorkjerringa som ikke lenger er diskre på å riste hode i protest.  Artig skuespill det der!
Etter å ha installert oss i en velkjent stil i suzukien "as usual" bar det i full galopp som alltid i en suzuki. Neste stopp Ottley Hall, asfalten har minket og hullene i veien øket. Elida henger med på hompetitten nedover bakkene. Når vi nærmer oss porten kommer alle de kjente ansiktene smilende og peker på Elida med store øyne. So it was you that was the small bump sier en usedvanlig trivelig Paul, sjefen sjøl og peker lekende på Elida. Vi oppdaterte oss med våre venner og plutselig stod jeg der med nøklene i hendene. En stige ble rask rappet og klar for å borde Bonanza. Klatrende med høy puls tenkte jeg på hvilket syn det var forrige gang vi åpnet båten... oooh lordi
I det jeg fikler med låsen roper Cathrine. Jeg ser ingen luker som er åpne jeg. Åneiiii tenkte jeg et lite øyeblikk der jeg åpnet opp.
Følg med i neste oppdatering.. ha ha ha
Need some sleep