Ja sist vi oppdaterte var vi bare en kort tur fra her, men mye har skjedd siden :)
Vi seilte til en liten sandøy som bare har en liten parasoll av palmeblader og var der en formiddag. Slappet litt av kan en si.
Deretter motret vi over til Union og sjekket inn. Ble litt klaging på hvor vi har vært siden vi sjekket ut av nabo øya men ikke mer enn litt overdreven suging av tennene så ble det ett nytt stempel på oss! (misliking=lyden av å suge gjennom tennnene typisk karibia)
Vi traff på en norsk båt ved ankringsplassen, det var norske jonas på leid båt "morning star" som kitet ved union revet. Vi skulle egentlig møte Marcel som vi bodde med på st.vincent, for han har sjøsatt båten sin, men vi fikk ikke kontakt med han i det hele tatt og vi snakket med en annen venn på st.vincent og han trodde ikke han hadde dratt. Så når vi motret rundt øya neste dag, til chatham bay, fikk vi jaggu meg øye på båten hans!
Det var et artig syn båten hans endelig på havet! Nå heter båten "our adventure" men han har ikke mannskap eller utstyr enda. Så han seiler alene ned til Grenada og venter der. Vi var sammen 2 dager og hadde masse å snakke om, veldig kjekt å hilse på han igjen. Vi er bare litt bekymret over at han tar veldig lett på alt selv om båten og ruten han skal seile er langt fra enkel.
Vi reiser en morgen opp til salt whistle bay, rett mot bølger og vind. En lås som holder foten og akterliket på storseilet fikk nok å spratt ut av skinnen sin. Så vi måtte redusere seil og bruke motor. Tyskeren fikk kjørt seg, men idag hadde den en kjent lukt. Nemlig viftereim lukt...... Vell tenkte vi den holder vell en halvtimes kjøring... Jeg sjekket regelmessig men ble litt bekymret så når vi entret ankringsplassen som er omringet av rev så vi holdt oss lengst fra der vi ville drevet på om motoren ikke lenger skulle få kjøling.... Plutselig så ryker reimen som driver dynamoen og kjølesystemet. Temperaturen fyker opp. Vi må stenge ned motoren!
Vi snudde mot utgangen men og begynte febrilsk å gjøre klar for heising av seil, jeg sjekket hvordan vi drev...... etter 30 sekunder ser vi at vi klarer å drive ut av ankringsplassen uten å treffe revet.... 10 meters klaring!
Jeg jobber intenst i 5 minutt og ny viftereim er på.... og vi er på vei inn igjen.
Vi blir møtt av en bøyeselger, første på veeeelding lang tid. Vi smiler å sier vi ikke har råd, og sier vi tenkte å kjøre rett inn dit å ankre (jeg peker på en liten åpning rett ved stranden, mellom hans bøyer. Tror du det går? Joda helt fint der sa han. Vi kjørte inn, litt morsomt da det ikke ligger noen kjølbåter så nære land, bare noen grunne katamaraner. Men vi er ikke så redde for å kjøre oss fast på stranden.. Med ca 20cm under kjølen hiver vi anker der hvor du vanligvis vasser når du bader :) og rygger oss ut til vi har en hel halvemeter under kjølen. PERFEKT PLASS og nydelige omgivelser. Litt synd at vi ikke er alene men det gjør ingenting det er ikke sjenerende. Stort sett bare charter båter som kommer for en liten pause før de haster avgårde.
Vi gjør oss klar til å seile til bequia, men vi må sjekke litt opp i dette med viftereim slitasjen. Den nye dynamoen som vi kjøpte er litt ute av plassering hvor den skulle ha stått så den står litt ute av hvor den skulle ha stått. Så jeg lurer på om vi skal demontere og baufile litt eller la det stå til vi kommer til st.vincent. Vi har enda noen vest tyske drivreimer liggende. Vi har ordnet endel småting her i paradis samt tatt igjen endel på badingen. og skraping av alt som gror på bonanza.
All goood! Teller ned dagene til besøk til gamlelandet!
Bilder er oppdatert!
Vi seilte til en liten sandøy som bare har en liten parasoll av palmeblader og var der en formiddag. Slappet litt av kan en si.
Deretter motret vi over til Union og sjekket inn. Ble litt klaging på hvor vi har vært siden vi sjekket ut av nabo øya men ikke mer enn litt overdreven suging av tennene så ble det ett nytt stempel på oss! (misliking=lyden av å suge gjennom tennnene typisk karibia)
Vi traff på en norsk båt ved ankringsplassen, det var norske jonas på leid båt "morning star" som kitet ved union revet. Vi skulle egentlig møte Marcel som vi bodde med på st.vincent, for han har sjøsatt båten sin, men vi fikk ikke kontakt med han i det hele tatt og vi snakket med en annen venn på st.vincent og han trodde ikke han hadde dratt. Så når vi motret rundt øya neste dag, til chatham bay, fikk vi jaggu meg øye på båten hans!
Det var et artig syn båten hans endelig på havet! Nå heter båten "our adventure" men han har ikke mannskap eller utstyr enda. Så han seiler alene ned til Grenada og venter der. Vi var sammen 2 dager og hadde masse å snakke om, veldig kjekt å hilse på han igjen. Vi er bare litt bekymret over at han tar veldig lett på alt selv om båten og ruten han skal seile er langt fra enkel.
Vi reiser en morgen opp til salt whistle bay, rett mot bølger og vind. En lås som holder foten og akterliket på storseilet fikk nok å spratt ut av skinnen sin. Så vi måtte redusere seil og bruke motor. Tyskeren fikk kjørt seg, men idag hadde den en kjent lukt. Nemlig viftereim lukt...... Vell tenkte vi den holder vell en halvtimes kjøring... Jeg sjekket regelmessig men ble litt bekymret så når vi entret ankringsplassen som er omringet av rev så vi holdt oss lengst fra der vi ville drevet på om motoren ikke lenger skulle få kjøling.... Plutselig så ryker reimen som driver dynamoen og kjølesystemet. Temperaturen fyker opp. Vi må stenge ned motoren!
Vi snudde mot utgangen men og begynte febrilsk å gjøre klar for heising av seil, jeg sjekket hvordan vi drev...... etter 30 sekunder ser vi at vi klarer å drive ut av ankringsplassen uten å treffe revet.... 10 meters klaring!
Jeg jobber intenst i 5 minutt og ny viftereim er på.... og vi er på vei inn igjen.
Vi blir møtt av en bøyeselger, første på veeeelding lang tid. Vi smiler å sier vi ikke har råd, og sier vi tenkte å kjøre rett inn dit å ankre (jeg peker på en liten åpning rett ved stranden, mellom hans bøyer. Tror du det går? Joda helt fint der sa han. Vi kjørte inn, litt morsomt da det ikke ligger noen kjølbåter så nære land, bare noen grunne katamaraner. Men vi er ikke så redde for å kjøre oss fast på stranden.. Med ca 20cm under kjølen hiver vi anker der hvor du vanligvis vasser når du bader :) og rygger oss ut til vi har en hel halvemeter under kjølen. PERFEKT PLASS og nydelige omgivelser. Litt synd at vi ikke er alene men det gjør ingenting det er ikke sjenerende. Stort sett bare charter båter som kommer for en liten pause før de haster avgårde.
Vi gjør oss klar til å seile til bequia, men vi må sjekke litt opp i dette med viftereim slitasjen. Den nye dynamoen som vi kjøpte er litt ute av plassering hvor den skulle ha stått så den står litt ute av hvor den skulle ha stått. Så jeg lurer på om vi skal demontere og baufile litt eller la det stå til vi kommer til st.vincent. Vi har enda noen vest tyske drivreimer liggende. Vi har ordnet endel småting her i paradis samt tatt igjen endel på badingen. og skraping av alt som gror på bonanza.
All goood! Teller ned dagene til besøk til gamlelandet!
Bilder er oppdatert!
4 kommentarer:
Høres bra ut at ting går seg til, koselig å lese om dokkas opplevelser. Vi koser oss i TEXAS, skal til Las Vegas i morgen.
Hilsen
Onkel, Tante, Tomnine og Othea
Ja går ut fra dere er fulle av penger når dere returnerer fra las vegas! Og har tømt casinoene!
Ting går seg alltid til!
Idag er vi på bequia igjen for n`te gang.. Litt artig med kjente omgivelser. men 40km/t vind er ikke til å spøke med....
flotte bilder Cathrine! ser ut så dere har d deilig der nede! glede oss til dere kommer hjem igjen! kjekt å snakke med deg,vennen! masse gla i dere! suss + klem,mamma
Ja vi storkoser oss-har besøkt mange flotte plasser og føler oss som skikkelig turister nå som vi er innom nye plasser hele tiden :)Alltid kos å snakke med dere også-masse glad i dere ;) Bare 8dager igjen til avreise :D
Legg inn en kommentar